Hva skjer med inneluften når vi åpner vinduene på sommeren?

Det kan være en lettelse å åpne vinduene på en varm sommerdag og slippe uteluften inn i bygningen. Det føles forfriskende å få sommerbrisen inn på kontoret eller i hjemmet, kanskje sammen med den herlige lukten av nyslått gress eller duften av blomster i nærheten. For å sikre et sunt innemiljø filtrerer vi luften gjennom et ventilasjonssystem, men når vi åpner vinduene, blander vi ufiltrert luft med den filtrerte luften. I urbane miljøer kan uteluften være sterkt forurenset, og når den blandes med inneluften, er den ikke så sunn lenger. Så hvor kommer luftforurensningen utendørs fra? Hva skjer når den blandes med inneluften? Og hva kan du gjøre for å sikre luftkvaliteten innendørs?

Publisert onsdag 10. juli 2024

Hva finnes i uteluften?

Partikler i byluften kommer fra bileksos, asfalt på veiene, industriproduksjon, støv, sot, kjøkken/restauranter, grilling, bål osv. Men om sommeren dannes det også mer bakkenært ozon på grunn av økt UV-stråling i sommermånedene. Når sollyset treffer NOₓ-gasser (nitrogenoksider) og VOC (flyktige organiske forbindelser) ved bestemte frekvenser, spalter sollyset molekylene og frigjør oksygen, en prosess som kalles fotolyse. De frie oksygenmolekylene binder seg deretter til andre oksygenmolekyler og kan danne grupper av O3, som blir til ozon.

Ifølge WHO er ozon (O3) og andre fotokjemiske oksidanter forurensende stoffer som ikke slippes ut direkte fra primære kilder. De består snarere av en gruppe kjemiske forbindelser som dannes gjennom en rekke komplekse reaksjoner i atmosfæren, drevet av energien som overføres til nitrogendioksidmolekyler (NO2) når de absorberer lys fra UV-stråling*.

Ozon regnes for å være den luftforurensningen som forårsaker mest skade på vegetasjonen i Europa*, og det kan også være helseskadelig for mennesker. Eksponering for høye nivåer av bakkenært ozon kan føre til irritasjon i øyne og slimhinner, hodepine og pustevansker, allergier og mulige langtidseffekter i form av hjerte- og karsykdommer. Ny forskning gir mer informasjon om kortvarig eksponering for ozon, som er relatert til for eksempel sykehusinnleggelse for hjertesykdom og utvikling av livstruende hjertestans og død som følge av hjertesykdom.*

Hva finnes i inneluften?

Samtidig finnes det mange forurensende stoffer - både molekylære og partikulære - i inneluften vår, for eksempel utslipp fra møbler, veggmaling, kosmetikk, luftfriskere, rengjøringsprodukter, tepper, aerosoler, penner og tusjer, klær, gulvmatter, gardiner, matlaging, byggematerialer, voks og polish, myknere med mer. Inneluften vår inneholder mange partikler fra mennesker som oppholder seg innendørs, men den kan også komme fra kjæledyr og generelle aktiviteter som matlaging eller utskrift fra en printer.

Svevestøvpartikler (PM1) er den viktigste og mest relevante partikkelfraksjonen å filtrere for å skape en sunn inneluftkvalitet (IAQ) som beskytter mennesker og prosesser på best mulig måte. Denne partikkelstørrelsen er den mest kritiske for mennesker fordi menneskekroppen ikke kan beskytte seg tilstrekkelig mot den. Disse partiklene kommer inn i kroppen vår gjennom luftveiene når vi puster dem inn, og de havner dypt nede i lungene og videre ut i blodomløpet.

Ideelt sett har hjemmet eller bedriften et skikkelig ventilasjonssystem med de riktige ventilasjonsfiltrene for å sikre god inneluftkvalitet og holde skadelige patogener på avstand. Luftfiltreringsløsninger sikrer god inneluftkvalitet og tilfører ny, frisk og renset luft.

I Norden er den vanligste filterklassen for tilluftsfiltre ePM1 60 % (revidert fra den gamle F7). Denne filterklassen fjerner over halvparten av de mest skadelige og farlige partiklene, kjent som PM1. Det anbefales å bruke ISO 16890-testede og godkjente luftfiltre for å sikre at filtrene er kvalifisert for oppgaven. ISO 16890 klassifiserer luftfiltre basert på svevestøv (PM), noe som gjør det mulig å se direkte koblinger mellom helse og luftforurensning.

Studier utført af Lars Ekberg fra Chalmers Industriteknikutført av Lars Ekberg fra Chalmers Industriteknik viser at det kreves et luftfilter på minst 60 % PM1 for å filtrere bort farlige partikler fra uteluften*.

HVA KAN DU GJØRE FOR Å SIKRE LUFTKVALITETEN INNENDØRS?

Hvis du har et eksisterende ventilasjonssystem, kan du enkelt forbedre den eksisterende filtreringen eller legge til molekylærfiltrering ved å oppgradere de installerte luftfiltrene. Camfils ventilasjonsfiltre i City-serien er en gruppe kombinerte mediefiltre for både partikkel- og molekylærfiltrering, slik at du kan oppgradere uten å justere ventilasjonssystemet.

Camfils utvalg av luftrensere kan brukes som et tillegg til eller en oppgradering av ditt eksisterende ventilasjonssystem - og de tar seg av luftforurensning som genereres både ute og inne. Luftrenserne kan også brukes som frittstående enheter.

Eksempel på luftmålinger ved oppstart av en City M luftrenser på et sykehus.

En City L-luftrenser med tretrinns filtrering vil umiddelbart (avhengig av rommets størrelse) redusere antall partikler i luften med bokstavelig talt millioner per kubikkmeter. HEPA-filteret som brukes, er så effektivt at luften må passere gjennom et gjennomsnittlig ventilasjonssystem tre ganger for å oppnå samme rensenivå. City L Connect er også utstyrt med bredspektret molekylærfiltrering for å redusere VOC og lukt i inneluften. Luftrenseren er bærbar og enkel å installere.

City L Connect luftrenser sørger for at du kan åpne vinduet og nyte brisen fra uteluften, vel vitende om at inneluften er ren og trygg å puste inn.

Kilder

* WHO; WHO global air quality guidelines
* Naturvårdsverket; Frisk luft
* Karolinska Institutet; Ozon
* Lars Ekberg, Chalmers Industriteknik; Importance of ventilation filters for particle concentrations in indoor air

Kontakt oss