Publisert fredag 24. februar 2023
Molekylene er vanligvis 1000 til 10 000 ganger mindre enn de mest gjennomtrengende partiklene som passerer gjennom HEPA- og ULPA-filtre. Typiske farlige gasser i uteluft er flyktige organiske forbindelser (VOC), svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2) og ozon (O3).
En kostnadseffektiv metode for å kontrollere skadelige gassformige forurensninger er molekylærfiltrering. Det kan brukes både i uteluftsystemer (også kjent som friskluftsystemer) for å kontrollere forurensning og i resirkuleringssystemer for å kontrollere internt generert forurensning.
Alle Camfils molekylærefiltrer bruker en teknikk som kalles adsorpsjon. Enkelt sagt betyr dette at molekylene fester seg til materialer med et ekstremt stort overflateareal. Nesten alle Camfils molekylærfilter bruker aktivert karbon eller aktivert aluminiumoksid som aktiv ingrediens. Molekylære filtre kalles noen ganger også kjemiske filtrer eller gassfasefiltre.
ISO 10121-serien av standarder gir testmetoder for å bestemme filtreringseffektiviteten til molekylære filtermedier (ISO 10121-1) og molekylære luftfilter (ISO 10121-2) mot forskjellige gasser.
ISO 10121-3 er det første klassifiseringssystemet for molekylærfilter som leverer uteluft til generelle ventilasjonssystemer. Den inneholder omfattende filterklasser for de vanligste luftforurensningene i ute- og inneluft. Dette gjør det lettere å velge riktig molekylærfilter, avhengig av den lokale luftkvaliteten.
En rekke studier har vist at farlige gasser, som ofte finnes i luftforurensning, kan være forbundet med flere negative helseeffekter.
Ozon (O3) dannes i atmosfæren ved at UV-lys vekselvirker med gasser fra ulike forbrenningsprosesser. Ozon utgjør en fare for luftveiene. WHOs retningslinjer for luftkvalitet fastsetter en maksimal gjennomsnittlig eksponeringskonsentrasjon på 60 μg/m3 over en 8-timers periode i høysesongen.
Nitrogendioksid (NO2) dannes som et direkte resultat av forbrenningsprosesser. NO2 er ikke bare ansvarlig for dis og sur nedbør, men er også skadelig for lungene våre, forverrer astmasymptomer og øker mottakeligheten for infeksjoner. WHOs retningslinjer for luftkvalitet fastsetter en maksimal årlig gjennomsnittlig eksponeringskonsentrasjon på 10 μg/m3.
Mesteparten av svoveldioksid (SO2) slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel i kraftverk og industriprosesser. Vulkaner er en annen kjent kilde til SO2. Helseeffektene av SO2 er de samme som for O3 og NO2. WHOs retningslinjer for luftkvalitet fastsetter en maksimal daglig eksponeringskonsentrasjon på 40 μg/m3.
Toluen (C7H8) er et organisk molekyl som standarden bruker for å representere den svært store gruppen av flyktige organiske forbindelser (VOC). Antallet kilder til VOC er uendelig og kan finnes både innendørs og utendørs: disse inkluderer løsemidler, maling, bygningsmaterialer, forbrenningsprosesser, olje og gass osv. På grunn av de mange ulike kjemiske egenskapene kan VOC-ene ha alt fra en ubehagelig, men ufarlig lukt til en dødelig effekt ved innånding eller forårsake langtidseffekter som kreft.
Med de klare og lettforståelige filterklassene fra ISO 10121-3 er det nå raskt og enkelt å velge riktig molekylært luftfilter for en bestemt tilluftsapplikasjon basert på hvor effektive molekylærefilter er til å fjerne de fire gassene. Dette valget ligner på valget av et passende partikkelfilter i henhold til ISO 16890.
Norway
